Nordigi AS, click for home. Nordigi AS, click for home.

Mandag - Fredag
08.00 - 16.00
 +47 959 23 610

Nordigi - We make Internet of Things

Underlaget og ideen om IoT ble grunnlagt allerede på slutten av 80-90 tallet. Spesielt har RFID hatt en viktig rolle i utviklingen av IoT. Faktisk ble begrepet IoT opprettet i en RFID og NFC kontekst.

• RFID: Radio Frequency Identification
• NFC: Near Field Communication

Enkelt sagt er RFID en prosess hvor elementer, for eksempel et kredittkort, kommuniserer ved hjelp av radiobølger. NFC er en spesial undergruppe innenfor RFID-teknologien. NFC er en høyfrekvent gren av RFID. For enkelhets skyld vil vi referere til teknologien som RFID i resten av denne artikkelen.

Opprinnelsen til IoT går utover bare RFID. Tenk på Maskin-til-maskin (M2M) nettverk, som for eksempel minibanker som er koblet til "interbanknett", akkurat som salgsterminaler hvor man betaler med ATM-kort. Minibank er et begrep som bare finnes i norsk språk. På engelsk kalles minibanker for ATM (Automated teller machine). ATM-kort er et kort utstedt av en bank, Credit Union eller annen finansinstitusjon med det formål å gjennomføre transaksjoner. M2M-løsninger for minibanker har eksistert i lang tid, akkurat som RFID. Utfordringen er at IoT historikk må ses i sammenheng med eksempelvis tidlige former for nettverk, tilkoblede enheter og data, men det er allikevel ikke riktig å definere de som IoT løsninger.

Rollen og virkningen av RFID teknologi

På nittitallet førte teknologier som RFID, sensorer og noen få trådløse applikasjonsinnovasjoner til mulighet for tilkobling av enheter ("ting") til internett. I denne perioden skjedde de fleste implementeringer av RFID innen logistikk; varehus og forsyningskjeden generelt. Det var imidlertid mange utfordringer og hindringer å overvinne blant annet pris.
Gradvis ble bruken av RFID populær i områder utenfor logistikk og forsyningskjeden som eksempelvis: for offentlig transport, identifikasjon (fra kjæledyr til folk), elektronisk bompengeinnsamling, tilgangskontroll og autentisering, trafikkovervåking, detaljhandel og noen innovative former for utendørs reklame. Den økende bruken ble blant annet drevet av reduserte priser på RFID-koder, økende standardisering og NFC.

Fra RFID til IoT visjoner

Muligheten for å merke, spore, koble til, og "å lese" og analysere data fra objekter gikk hånd i hånd med det som skulle bli kjent som IoT rundt begynnelsen av 2000 tallet. Det var åpenbart at sammenhengen mellom forskjellige typer av "ting" og applikasjoner - som vi så dem i RFID og i M2M - at Internett kom til (og kommer til) å forandre seg mye.

Det kan kanskje overraske noen at for eksempel visjonen om en shoppingopplevelse uten strekkodeskanning og bruk av smart sanntidsinformasjon oppnådd via tilkoblede enheter og varer går tilbake fra før begrepet IoT eksisterte. Konseptet med internett tilkoblede kjøleskap som skal fortelle deg når du trenger å kjøpe melk osv er eksempler på dette. Andre eksempler finner vi i det som nå er kjent som ”smarte byer” konsepter.

Men det er viktig at vi ikke reduserer IoT til bare populære og allment kjente konsepter, selv om forbrukerrelatert oppmerksomhet uten tvil har ført til økte oppmerksomheten rundt IoT.

Hvor kommer IoT begrepet fra?

Ifølge et stort flertall av kilder ble begrepet "Things of Things" laget i 1999 av Kevin Ashton, medstifter av MITs Auto ID Center, hvor en standard for RFID ble utviklet, hovedsakelig fra et detaljhandelsperspektiv.

Kevin Ashton ønsket å løse en utfordring:
”Når butikkhyller går tomme for produkter, -så kan selvfølgelig ingen kjøpe de produktene som skulle ha vært der.”

Dette er et typisk problem med logistikk og for forsyningskjeden. Kevin Ashton fant løsningen i RFID-koder, men problemet var at det fortsatt ble altfor dyrt for å kunne settes på hvert produkt. Finansiert av store globale merkevarer innen detaljhandel, som forstod utfordringen og de åpenbare fordelene med en løsning, ble MIT Auto-ID Center lansert, og Kevin Ashton ble valgt til administrerende direktør på senteret.

IoT er nå en realitet

I flere bedrifter og segmenter skjer det nå konkrete verdiskapinger ved utnyttelse av kraften til IoT, men det vil sannsynligvis ta det neste tiåret, fra 2020 og utover, før allmenn usikkerheter og misforståelser om IoT oppklares, og at utfordringer på flere områder løses med IoT. I den forbindelse vil årene fra 2017 til 2020 være sentrale.
I dag snakkes det om ”3 waves of the Internet” når man kort ønsker å beskrive utviklingen av Internett:

• 1985-1999 (1. bølge) – Oppbygningen av internett/fundamentet for en verden ”online”.
• 2000-2015 (2. bølge) – App og mobil revolusjon.
• 2016…….. (3. bølge) – Internet of Things (IoT)